Produsent: Anthony Gallo Acoustics (USA)
Modell: TR-1 (utgått)

Funksjonalitet

Spesifikasjon

Testkonfigurasjon

Testresultater

Frekvensrespons

Plottet under viser frekvensresponsen til Gallo TR-1 innenfor måleintervallet 15-240 Hz. Frekvensresponsen ved de forskjellige nominelle lydtrykksnivåene er vist i hver sin farge med 90 dB i mørkeblått, 95 dB i lyseblått og 100 dB i grønt. Grafene er plottet med 1/6 oktav glatting, hvilket er representativt for hvordan øre oppfatter responsen.

Med en innebygget forsterker på beskjedne 100 Watt, så makter naturlignok ikke TR-1 å nå de to øverste lydtrykksnivåene på 105 og 110 dB SPL. Det hele stopper opp ved et nominelt lydtrykk på rundt 102 dB SPL. Om den digitale signalstyrken økes utover dette nivået, hvilket tilsvarer -18 dB FS (siden -30 dB FS er kalibrert til 90 dB SPL), så øker den harmoniske forvrengningen dramatisk. Ved en digital signalstyrke på f.eks. -13 dB FS (som under ubegrensede tekniske forhold tilsvarer 107 dB SPL), så var THD oppe i over 90% for de lavere frekvensene (<30 Hz), og det uten at lydtrykket økte noe i det hele tatt. En høyere signalstyrke enn dette ble ikke forsøkt p.g.a. fare for at suben skulle komme til skade.

Målte frekvensdata i REW har en oppløsning på 1/96 oktav og det er disse, uglattede, dataene vi benytter ved tallfesting av en subwoofers målte frekvensrespons, samt ved tildeling av poeng for SPL-ytelse. Den uglattede frekvensresponsen til TR-1 er vist i plottet under for hele måleintervallet.

Den målte frekvensresponsen til Gallo TR-1 ved de forskjellige lydtrykksnivåene er:

    45,6-169,0 Hz innenfor ±3 dB og ved 90 dB SPL
    45,7-167,8 Hz innenfor ±3 dB og ved 95 dB SPL
    45,2-168,6 Hz innenfor ±3 dB og ved 100 dB SPL

Om målt frekvensrespons sammenlignes med oppgitt frekvensrespons (se øverst på siden), så ser man at overensstemmelsen ikke er spesielt god. Den målte frekvensresponsen til TR-1 er dog mere i samsvar med oppgitt respons om delefilterfrekvensen settes til minimum (50 Hz) i stedet for til maksimum (180 Hz) som i våre målinger. Årsaken til dette er at en lavere delefrekvens endrer kurvefasongen til øvre frekvenser, noe som medfører en relativ nivåhevning av lydtrykket til de nedre frekvensene, gitt at den innebygde forsterkeren henger med. Det er dog standard å teste subwoofer-ytelse uten bruk av delefilter (for suber hvor bypass modus mangler, så benyttes i stedet høyeste mulige delefrekvens som her) og TR-1 sin ytelse ved minimum delefrekvens vil således ikke bli sett nærmere på her.

Plottet under viser den uglattede frekvensresponsen til TR-1 innenfor testeintervallet 15-120 Hz. Grafen i hvitt indikerer hørbart område, dvs. at lydtrykket for en gitt frekvens må ligge over denne grafen for å være hørbart (ved 15 Hz må altså lydtrykket være ca. 88 dB for akkurat å kunne høres).

Gallo TR-1 ruller av både oppover og nedover i frekvens. Den flate delen av frekvensresponsen er begrenset til et smalt intervall på 70-95 Hz. Spesielt avrullingen nedover i frekvens er betydelig og lydtrykket er redusert med hele 21 dB ved 20 Hz.

Tabellen under viser oppnådd poengskår for frekvensrespons (poengberegningsmetoden er beskrevet på hovedsiden for benchmarking av subwoofere). Merk at TR-1 ikke skårer ett eneste poeng i dypbassområdet (oktav 1). Den lave totale poengskåren for frekvensrespons skyldes i tillegg at TR-1 ikke klarer å gjengi de to høyeste lydtrykksnivåene.

Poengskår: 8,5 av 45 oppnåelige poeng (en skår under 11,25 poeng er å anse for lite bra).

Harmonisk forvrengning

Plottene under viser forvrengningsnivået (i relativt lydtrykk) til de forskjellige harmoniske komponentene (H2 til H10) som utgjør den totale harmoniske forvrengningen. Fundamentalen (H1) er normalisert til å ligge ved 0 dB og er vist i hvitt, mens grensen for akseptabel forvrengning (i henhold til CEA 2010 standarden) er vist i rosa.

Hver forvrengningskomponent er vist med en oppløsning på 1/96 oktav og forvrengningen ved de forskjellige nominelle lydtrykksnivåene er vist i hver sin farge med 90 dB i mørkeblått, 95 dB i lyseblått og 100 dB i grønt. Siden det tas 3 målinger ved hvert lydtrykksnivå, så er 3 stykk kurver pr. lydtrykksnivå tilgjengelig for kvalitetskontroll av målt harmonisk forvrengning, selv om det endelige plottet bare viser 1 av disse kurvene pr. lydtrykksnivå. Dette gjelder for alle de harmoniske komponentene (H2-H10).

Merk for øvrig at noen forvrengningsmålinger kan komme til å ligge under støygulvet i nivå og således være upålitelige, dvs. forurenset av støy. Dette inntreffer typisk når lydtrykket til fundamentalen (H1) er ekstra lavt (f.eks. p.g.a. betydelig avrulling ved lave frekvenser) og/eller når forvrengningsnivået er ekstra lavt. Dette er årsaken til at forvrengningen ved et nominelt lydtrykk på 90 dB i enkelte tilfeller kan fremstå som høyere enn den til 95 og 100 dB. Den reelle forvrengningen vil i slike tilfeller være lavere, men dette er ikke utslagsgivende i poengutmålingen så lenge forvrengningskomponentene for 90 dB ligger under grenseverdien. Om det motsatte skulle være tilfelle, så vil det bli foretatt en skjønnsmessig vurdering for å ivareta en mest mulig korrekt poengutmåling.

Som plottene over viser, så ligger lydtrykksnivået til samtlige forvrengningskomponenter (H2-H10) under sin grenseverdi (rosa graf). Dog var det kun mulig å teste opptil et lydtrykksnivå på 100 dB SPL.

Tabellen under viser oppnådd poengskår for harmonisk forvrengning (poengberegningsmetoden er beskrevet på hovedsiden for benchmarking av subwoofere). Poengskåren bærer naturligvis preg av at TR-1 ikke klarer å gjengi de to høyeste lydtrykksnivåene. I forsøkene på å gjengi disse, så var den harmoniske forvrengningen uansett skyhøy (se ytterligere kommentarer lenger ned under THD).

Poengskår: 12,0 av 30 oppnåelige poeng.

Plottet under viser total harmonisk forvrengning (THD) i prosent. THD er plottet med en oppløsning på 1/96 oktav og de ulike lydtrykksnivåene er vist i hver sin farge med 90 dB i mørkeblått, 95 dB i lyseblått og 100 dB i grønt. I våre målinger tilsvarer 90 dB SPL en digital signalstyrke på -30 dB FS, 95 dB SPL tilsvarer -25 dB FS og 100 dB SPL tilsvarer -20 dB FS. Den guloransje grafen viser THD ved en signalstyrke på -15 dB FS. Uten tekniske begrensninger så skal en signalstyrke på -15 dB FS da gi et nominelt lydtrykk på 105 dB SPL. TR-1 derimot gir en nominell lydtrykkskurve på 102 dB SPL. Om signalstyrken økes ytterligere til -13 dB FS for et potensielt lydtrykk på 107 dB SPL, så forblir lydtrykket til TR-1 uendret (102 dB SPL), mens THD øker dramatisk (se rødoransje graf). Det planlagte sveipet ved -10 dB FS (110 dB SPL) ble derfor kansellert.

For nominelle lydtrykk opptil 100 dB SPL, så holder THD seg stort sett under 20%, hvilket er et anstendig resultat. For å unngå høy forvrengning ved vanlig bruk, så bør lydtrykket helst ikke overstiger 100 dB SPL. Master volumet (MV) til en kalibrert hjemmekinoprosessor bør altså ikke settes høyere enn -15 dB (hvor en MV-verdi på 0 dB tilsvarer 115 dB SPL i peak for et LFE-signal).

Gruppeforsinkelse

Gruppeforsinkelsen til Gallo TR-1 (lyseblå kurve) er eksemplarisk lav og holder seg godt under en forsinkelse på 1 periode (grønn kurve) i hele det aktuelle frekvensområdet. Dette betyr i praksis at suben i stor grad vil holde følge med hovedhøyttalerne i et stereo eller surround oppsett.

Poengskår: 15 av 15 oppnåelige poeng.

Resonans

Siden TR-1 sin innebygde forsterker er på beskjedne 100 Watt, så kreves det ikke så mye av designet for å holde kreftene i sjakk. Og vannfallet til TR-1 viser seg da også å være uproblematisk med store deler av frekvensområdet nede i 70 dB SPL (-25 dBr) allerede etter cirka 90 mS.

Poengskår: 10 av 10 oppnåelige poeng.

Total poengskår: 45,5 av 100 oppnåelige poeng => nokså bra ytelse :|

At TR-1 ikke kommer bedre ut i denne krevende benchmarktesten skyldes to forhold. Med en innebygget klasse A/B forsterker på beskjedne 100 Watt, så har TR-1 rett og slett ikke nok effekt til å kunne levere lydtrykk over 100 dB SPL. Høye lydtrykk er dog ikke en nødvendighet ved alle installasjoner, så dette er i mange tilfeller til å leve med. Verre er det at frekvensresponsen til TR-1 ruller kraftig av nedover i frekvens, selv ved lave lydtrykk. Dette kan riktignok motvirkes noe ved å benytte en lav delefilterfrekvens (fortrinnsvis 50-60 Hz), men dette krever at hovedhøyttalerne har en frekvensrespons som egner seg for deling så lavt ned i frekvens. Og først da er TR-1 sin faktiske ytelse i nærheten av produsentens oppgitte frekvensrespons.

Merk for øvrig at produsenten har kommet ut med en forbedret utgave under betegnelsen TR-1D. Denne benytter i stedet en digital forsterker på 200 Watt. Om anledningen skulle by seg, så vil derfor denne testen bli oppdatert.

Effekt av innebygget EQ

TR-1 gir brukeren mulighet til å øke eller senke bassen med 3 dB ved bruk av en innebygget EQ-opsjon kalt 'Bass-EQ'. Muligheten for å kunne senke bassen virker lite gjennomtenkt for denne suben og denne opsjonen er da også fjernet i ny utgave. Det øverste plottet viser effekten av Bass-EQ=+3dB om denne velges før det kalibreres (her til 95 dB SPL), mens det nederste plottet viser effekten om samme opsjon velges etter kalibrering. Lyseblå graf er uten EQ, mens gul graf er med EQ.

Vår anbefaling er å benytte denne opsjonen til å redusere avrullingen til TR-1. +3dB gir en nivåhevning ved 20 Hz på 5-6 dB alt etter om opsjonen aktiveres før eller etter kalibrering. Ved 30 Hz er nivåhevningen på 3-4 dB.