Benchmarkresultater for JL Audio Fathom f112 | ||
Produsent: JL Audio (USA) Funksjonalitet
Spesifikasjon
Frekvensrespons Plottet under viser frekvensresponsen til Fathom f112 innenfor måleintervallet 15-240 Hz. Frekvensresponsen ved de forskjellige nominelle lydtrykksnivåene er vist i hver sin farge med 90 dB i mørkeblått, 95 dB i lyseblått, 100 dB i grønt, 105 dB i oransje og 110 dB i rødt. Grafene er plottet med 1/6 oktav glatting, hvilket er representativt for hvordan øre oppfatter responsen. Målte frekvensdata i REW har en oppløsning på 1/96 oktav og det er disse, uglattede, dataene vi benytter ved tallfesting av en subwoofers målte frekvensrespons, samt ved tildeling av poeng for SPL-ytelse. Den uglattede frekvensresponsen til f112 er vist i plottet under for hele måleintervallet. Den målte frekvensresponsen til Fathom f112 ved de forskjellige lydtrykksnivåene er:
18,7-152 Hz innenfor ±3 dB og ved 90 dB SPL NB! At den øvre frekvensen til et nominelt lydtrykk på 110 dB er høyere enn den til 100 & 105 dB skyldes forskjell i kurvefasong. Testsignalet måtte økes med mere enn 5 dB i forhold til 105 dB kurven for å nå 110 dB. Årsaken til dette er termisk kompresjon eller inngripen av en beskyttelseskrets ved høye lydtrykk og lave frekvenser. Om oppgitt frekvensrespons (se øverst på siden) sammenlignes med målt frekvensrespons, så ser man at overensstemmelsen er svært god, gitt at sammenligningen foretas ved et moderat lydtrykk (90 eller 95 dB SPL). Plottet under viser den uglattede frekvensresponsen til f112 innenfor testeintervallet 15-120 Hz. Grafen i hvitt indikerer hørbart område, dvs. at lydtrykket for en gitt frekvens må ligge over denne grafen for å være hørbart (ved 15 Hz må altså lydtrykket være ca. 88 dB for akkurat å kunne høres). Legg merke til at kurvefasongen til de ulike lydtrykksnivåene er forholdsvis identisk opp til et nominelt lydtrykk på 100 dB SPL, og denne angir således frekvensgangen når subens ytelse ikke er begrenset på noe vis. For de nominelle lydtrykkene 105 og 110 dB SPL, så er nedre del av kurven preget av termisk kompresjon eller inngripen av en elektronisk beskyttelseskrets som begrenser lydnivået ved særdeles høye lydtrykk og lave frekvenser (for å beskytte suben mot overbelastning). Ved 105 dB SPL, så inntreffer den dynamiske kompresjonen ved cirka 25 Hz, mens den for 110 dB SPL inntreffer ved 75 Hz. Fathom f112 ruller av både oppover og nedover i frekvens. Den flate delen av frekvensresponsen er dog relativt stor og strekker seg fra 24 til 94 Hz, selv opp til et nominelt lydtrykk på 100 dB. For lydtrykk over dette nivået, så øker avrullingen til f112, spesielt nedover i frekvens. For et nominelt lydtrykksnivå på 105 dB, så begynner f112 å rulle av nedover ved en frekvens på cirka 35 Hz. For 110 dB starter avrullingen ved cirka 40 Hz. Tabellen under viser oppnådd poengskår for frekvensrespons (poengberegningsmetoden er beskrevet på hovedsiden for benchmarking av subwoofere). Merk at Fathom f112 skårer spesielt bra for oktav 2. Poengskår: 32,6 av 45 oppnåelige poeng (en skår over 22,5 poeng er å anse for meget bra).
Plottene under viser forvrengningsnivået (i relativt lydtrykk) til de forskjellige harmoniske komponentene (H2 til H10) som utgjør den totale harmoniske forvrengningen. Fundamentalen (H1) er normalisert til å ligge ved 0 dB og er vist i hvitt, mens grensen for akseptabel forvrengning (i henhold til CEA 2010 standarden) er vist i rosa. Hver forvrengningskomponent er vist med en oppløsning på 1/96 oktav og forvrengningen ved de forskjellige nominelle lydtrykksnivåene er vist i hver sin farge med 90 dB i mørkeblått, 95 dB i lyseblått, 100 dB i grønt, 105 dB i oransje og 110 dB i rødt. Siden det tas 3 målinger ved hvert lydtrykksnivå, så er 3 stykk kurver pr. lydtrykksnivå tilgjengelig for kvalitetskontroll av målt harmonisk forvrengning, selv om det endelige plottet bare viser 1 av disse kurvene pr. lydtrykksnivå. Dette gjelder for alle de harmoniske komponentene (H2-H10). Merk for øvrig at noen forvrengningsmålinger kan komme til å ligge under støygulvet i nivå og således være upålitelige, dvs. forurenset av støy. Dette inntreffer typisk når lydtrykket til fundamentalen (H1) er ekstra lavt (f.eks. p.g.a. betydelig avrulling ved lave frekvenser) og/eller når forvrengningsnivået er ekstra lavt. Dette er årsaken til at forvrengningen ved et nominelt lydtrykk på 90 dB i enkelte tilfeller kan fremstå som høyere enn den til 95 og 100 dB. Den reelle forvrengningen vil i slike tilfeller være lavere, men dette er ikke utslagsgivende i poengutmålingen så lenge forvrengningskomponentene for 90 dB ligger under grenseverdien. Om det motsatte skulle være tilfelle, så vil det bli foretatt en skjønnsmessig vurdering for å ivareta en mest mulig korrekt poengutmåling. Den 2. harmoniske forvrengningen til f112 ligger under tilhørende grenseverdi for alle testede lydtrykk, mens øvrige forvrengningskomponenter (H3-10) overskrider den anbefalte grenseverdien for de nominelle lydtrykkene på 105 og 110 dB (H8 kun for 110 dB og da kun i beskjeden grad). Tabellen under viser oppnådd poengskår for harmonisk forvrengning (poengberegningsmetoden er beskrevet på hovedsiden for benchmarking av subwoofere). Merk at poengskåren for lydtrykksnivåene 105 og 110 dB ikke er spesielt høy. Poengskår: 17,6 av 30 oppnåelige poeng. Plottet under viser total harmonisk forvrengning (THD) i prosent av fundamental frekvens. THD er plottet med en oppløsning på 1/96 oktav og de ulike lydtrykksnivåene er vist i hver sin farge med 90 dB i mørkeblått, 95 dB i lyseblått, 100 dB i grønt, 105 dB i oransje og 110 dB i rødt. Siden THD-kurven for 110 dB SPL (rød) ligger over 20% i hele dypbassområdet (oktav 1), så oppnår f112 ingen bonuspoeng for ekstra lav THD. f112 har potensielt merkbar forvrengning for frekvenser under 30 Hz om det spilles ved høye lydtrykk (over 100 dB SPL). I vanlig bruk vil dog slik forvrengning ofte være maskert av annet innhold ved de frekvensene forvrengningen gjør seg gjeldende (H3 for 20 Hz er f.eks. ved 60 Hz).
Gruppeforsinkelsen til f112 (lyseblå kurve) er eksemplarisk lav og holder seg godt under en forsinkelse på 1 periode (grønn kurve) i hele det aktuelle frekvensområdet. Dette betyr i praksis at suben i stor grad vil holde følge med hovedhøyttalerne i et stereo eller surround oppsett. Poengskår: 15 av 15 oppnåelige poeng.
Vannfallet til f112 er bortimot eksemplarisk og store deler av frekvensområdet (40-120 Hz) er nede i 70 dB SPL (-25 dBr) allerede etter cirka 90 mS. Det er en liten antydning til resonans ved 25 Hz, men denne er kun 0,4 dB over akseptabel grense på -25 dBr ved 150 mS og er i praksis ikke hørbar. Poengskår: 9,8 av 10 oppnåelige poeng. Total poengskår: 75,0 av 100 oppnåelige poeng => svært bra ytelse :)) JL Audio Fathom f112 kommer meget bra ut i de fleste av kategoriene som her har vært testet, og hadde det ikke vært for at subwooferen har et relativt høyt forvrengningsnivå, vel og merke for meget høye lydtrykk, så hadde den oppnådd en totalpoengsum nær toppen av benchmarkresultatene.
Fathom f112 gir brukeren mulighet til å øke bassen med 3 dB (eller senke den med inntil 12 dB) ved bruk av en innebygget EQ-opsjon kalt 'E.L.F. trim'. Det øverste plottet viser effekten av E.L.F. trim = + 3dB om denne velges før det kalibreres (her til 95 dB SPL), mens det nederste plottet viser effekten om samme opsjon velges etter kalibrering. Lys graf er uten EQ (E.L.F. trim = 0 dB), mens mørk graf er med EQ (E.L.F. trim = +3 dB). De to neste plottene viser effekten av E.L.F. trim = +3 dB ved et lydtrykksnivå på 100 dB SPL (først om opsjonen benyttes før kalibrering og deretter ved bruk etter kalibrering). Lys graf er uten EQ (E.L.F. trim = 0 dB) og mørk graf er med EQ (E.L.F. trim = +3 dB). De to siste plottene viser effekten av E.L.F. trim = +3 dB ved et lydtrykksnivå på 105 dB SPL (først om opsjonen benyttes før kalibrering og deretter ved bruk etter kalibrering). Igjen er lys graf uten EQ (E.L.F. trim = 0 dB) og mørk graf med EQ (E.L.F. trim = +3 dB). Vår anbefaling er å kalibrere f112 uten å benytte E.L.F. trimmeren (dvs. E.L.F. trim = 0 dB) da frekvensresponsen er flatere uten enn med. Opsjonen kan eventuelt benyttes etter kalibrering for å øke lydtrykket noe, men suben vil da ikke lenger være riktig kalibrert. |
||
Tilbake |
© 2006-2024 Gjallarhorn Audio. Alle rettigheter forbeholdes |